Ikke la meg stå her… …helt alene.
Alene står jeg her. Helt alene.
Jeg er vitne til at alt detter sammen for de rundt meg. Det er en grusom følelse det å stå på sidelinjen. Ihvertfall alene. Helt alene.
Så hva med meg? Når møter jeg skjebnen verre enn døden? Når er det min tur til å bli hentet inn igjen av maktesløsheten? Når skal jeg ut på banen igjen for å kjempe med mine siste krefter med selve livet som innsats.
I det minste ville jeg ikke vært alene lenger. Jeg kunne relatert meg til noen der ute.
Men jeg fortsetter alene. Helt alene. Selv om ensomheten er forferdelig er avhengigheten uutholdelig.
Skulle bare ønske at jeg kunne dele disse tunge tidene med noen. Hvem som helst. Bare ikke alene. Bare ikke helt alene.
Du er ikke alene, snakk fritt ut…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Vi er mange som står rundt deg, vennen.
på vgb er du aldri alene.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hva er problemet? Sett ord på det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Kjære deg, dette var trist å lese. Prates på personlig melding imorgen kanskje? Jeg får ikke sendt mail herfra, men imorgen når jeg er på landet igjen går det greit.
Regner med noen rundt deg har sprukket av det du skriver. Alltid tøft å oppleve slikt og stå i det selv med tvilen og skrekken for å havne utpå selv. Men – du klarer dette. Du virker så reflektert og sterk. Samle den styrken du har i deg, og finn støtte der det er mulig. Noen fins sikkert uten at du ser de bare håper jeg.
Stor klem til deg fra meg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg håper du finner noen du kan støtte deg til og som hjelper deg. Ellers så er du ikke alene her inne.
Stå på!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Tusen takk. Alltid vondt med slike perioder som nå. Vanskelig å grave seg ut på en måte.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Tja. Veldig mange som gir opp på veien mot tilfriskning fra rusavhengighet. Derfor føler jeg meg så innmari aleine.
Også vet jeg ikke hva jeg tenker om det å være rusfri. Klarer ikke leve med å bruke, men klarer samtidig bare såvidt å leve med å ikke bruke. Er ikke ubesluttsom. Bare usikker.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Vi får snakkes personlig på tryneboka eller noe seinere i dag kanskje? Jeg er litt dårlig til å oppdatere meg akkurat der inne. Ihverfall når nettlinja mi lever sitt eget liv.
Her på jobb derimot er det ingen fare for å plutselig “dette” ut. :p
Jeg har det så vondt. Alle somler. Eller er det jeg som ikke klarer å holde tritt?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja, det er jammen ikke lett å føle seg aleine. For jeg ER jo ikke aleine… …men det kjennes sånn ut.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Håper det går bra med deg….. savner å lese deg….
Sender deg all styrke jeg kan…klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende